Musikerne i Slusebrass i Marker begynner å få en høy snittalder. Nå ønsker de seg flere kolleger – før luften går ut av dem.
En 17. mai uten korpsmusikk må fortone seg som en vakker sommerkveld uten sommer. Skulle man tro. Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg.
Men det kan bli en realitet i Marker om ikke ting forandrer seg. Snart.
Det utbasunerer korpsets styre i et opprop til befolkningen i disse dager. For selv om det har vært fyldige korpstoner til 17. mai i alle år i kommunen, uten at så mange kanskje har tenkt på hvorfor det er slik, er det et langt mer påtagelig faktum at også musikanter blir eldre. Hvert eneste år.
For høy snittalder
– I dag er vi et sted rundt tjue medlemmer i Slusebrass. Ikke mer enn vi nødvendigvis må være. Og med en snittalder på drøyt 54 år er det på ingen måte noen selvfølge at vi klarer å stille med et korps som klarer å gå i 17. maitoget og være med på alle tradisjonelle opptredener. Vi klarte å få det til i år også, men neste år er et åpent spørsmål, sier korpsets leder Per Øivind Krog. Han legger til at korps handler om mer enn 17. mai, og det er mange anledninger i løpet av året hvor innbyggerne setter stor pris på at Slusebrass er med. Men «17. mai uten korps» er et godt scenario for å understreke hva som er i ferd med å skje.
– Det er ikke rart det har blitt slik. Før i tiden hadde vi to korps i Marker med 40-45 medlemmer hver. På 90-tallet døde siste forsøk på å holde liv i et skolekorps ut. Og etter det har ingen fått tilbud om opplæring. Da blir det jo ikke rekruttering heller, konstaterer han.
Vil snu trenden
I Slusebrass er de ikke ute etter å skremme noen. Tvert imot ser de på det som en utfordring å snu trenden. De føler seg trygge på at det finnes yngre krefter der ute som kanskje har lyst, eller som kanskje kan få lyst hvis de får vite om muligheten.
Med en snittalder på 54 år kan man trygt si at det er tradisjon i hver tone fra Slusebrass. Og siden korpset i dag til en stor del består av det man kan kalle «tilbakefallsmusikanter» i tillegg til dyktige instruktører, skulle sjansene for å føle seg godt ivaretatt som aspirant være meget store.
Jeg tror vi kan si at her kommer man til dekket bord, ler Krog og stabler opp et assortert utvalg av messinginstrumenter til fotografering, mens den muntre gjengen rundt istemmer i ønsket om å se flest mulig fra fjern og nær med i korpset i fremtiden.
